§ 9-5. Stønadssituasjonen for omsorgspenger
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i
helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med
barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i
helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv
om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
Retten til omsorgspenger etter første ledd gjelder også fosterforeldre.
Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom
barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet
fyller 18 år.
Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 mars 1999), 21 des 2000
nr. 125 (i kraft 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 53 (i kraft 1 juli 2003).
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10
stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn,
ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om
omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til
en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger etter reglene i
første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet
barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager
Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets
foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet,
innlagt i helseinstitusjon e.l.
For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må
Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene
(20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det
er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om
samværsfordelingen.
Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av
stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i
minst 12 måneder. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig melding om
overføringen.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne
paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet
rett til omsorgspenger etter andre ledd.
Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 53 (i kraft 1 juli 2003), 17 juni 2005
nr. 59 (i kraft 1 juli 2005), 16 juni 2006 nr. 20 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i
helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med
barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i
helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv
om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
Retten til omsorgspenger etter første ledd gjelder også fosterforeldre.
Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom
barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet
fyller 18 år.
Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 18 des 1998 nr. 86 (i kraft 1 mars 1999), 21 des 2000
nr. 125 (i kraft 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 53 (i kraft 1 juli 2003).
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10
stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn,
ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om
omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til
en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger etter reglene i
første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet
barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager
Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets
foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet,
innlagt i helseinstitusjon e.l.
For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må
Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene
(20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det
er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om
samværsfordelingen.
Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av
stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i
minst 12 måneder. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig melding om
overføringen.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne
paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet
rett til omsorgspenger etter andre ledd.
Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99 (i kraft 1 jan 1998), 20 juni 2003 nr. 53 (i kraft 1 juli 2003), 17 juni 2005
nr. 59 (i kraft 1 juli 2005), 16 juni 2006 nr. 20 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).
 |  |