| Når barn har epilepsi |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
Når barnet har epilepsi...
Epilepsi. Bare ordet får det til å grøsse nedover ryggen på mange mennesker. Vi tenker da
raskt på akutte anfall med kramper, rykninger og fråde rundt munnen. - Men et epilepsianfall
behøver ikke å arte seg så dramatisk, sier overlege Anne-Sofie Eriksson ved
Spesialsykehuset for epilepsi. - Ofte kan anfallene være nærmest "usynlige" for omgivelsene.
Det eneste man merker er kanskje at barnet blir litt "fjernt", at det ikke følger med og for
eksempel ikke svarer på tiltale.
Her i Norge regner vi med at det er omkring 4000 til 5.000 barn som lider av epilepsi. Hos
60% av disse finner man ingen årsak til sykdommen. Allikevel er det viktig at barnet får
komme så tidlig som mulig til behandling. Da er muligheten for full helbredelse svært god.
Hele 80% av de barna som har gjennomført to års medisinsk behandling, blir helt friske!
- Epilepsi er en forstyrrelse i hjernen som skjer helt uprovosert, sier overlege Anne-Sofie
Eriksson. - Dersom en person har hatt to slike uprovoserte anfall, snakker vi om epilepsi. Selv
om sykdommen er mest vanlig blant barn og unge, ser vi en ny topp etter pensjonsalderen.
Det er en tendens til at stadig flere eldre blir rammet. Det er også en arvelig komponent til
stede, men dette gjelder bare noen få prosent av tilfellene. For de aller fleste spiller arvelige
forhold ingen rolle. Heller ikke ser vi noen kjønnsforskjeller. Gutter og jenter har samme risiko
for å pådra seg sykdommen epilepsi.
- Hvordan merker man at barnet har epilepsi?
- Som regel debuterer epilepsien med et krampeanfall på natten mens barnet sover.
Foreldrene blir da naturligvis svært bekymret og kontakter som oftest en lege dagen etter.
Men epilepsi behøver ikke resultere i kramper. Sykdommen kan like gjerne arte seg på en
rekke andre forskjellige måter og varierer sterkt fra person til person. Typiske anfall kan være
tap av bevissthet, plutselige, uforklarlige fall, leppesmatting og fikling med klærne. Noen får
også hallusinasjoner, føler angst, opplever uvanlige lukter og har en ubehagelig følelse i
svelget og magen. Å falle på bakken er også en vanlig foreteelse ved enkelte former for
epilepsi. Men også her er det variasjoner. Mens noen faller stivt til bakken, synker andre slapt
ned. Det underlige er at noen barn selv ikke forstår at det har hatt et anfall. De merker ikke
noe til anfallet selv.
- Hvilke form for anfall du får, avhenger av hvor i hjernen epilepsien starter, sier Anne-Sofie
Eriksson. - Hvis den starter ett bestemt sted i hjernen, snakker vi om "fokal epilepsi" eller
"partiell epilepsi". Starter epilepsien derimot i hele hjernen samtidig, kaller vi den "generell
epilepsi". Disse to former for epilepsi er omtrent like utbredte - vi snakker om en 50/50 %
fordeling. Ved fokal epilepsi ser vi sjelden kramper. Barnet faller ikke, men kan virke noe
fjernt. Av og til kan det også rykke i armene eller i bena. Noen blir også forvirret, gjør "rare"
ting som de ikke husker etterpå. Mange klager over vondt i magen eller hodepine. Denne
form for anfall kan iblant gå over til å bli anfall av den generelle sorten. Da snakker vi om
sekundært generelt anfall.Er det snakk om generell epilepsi, kan anfallene bli mer dramatiske.
Dette gjelder særlig når det er tale om den type epilepsi vil kaller "grand mal". Det er ved slike
anfall at kan være vitne til at epileptikeren faller til bakken, rykker, rister og har fråde rundt
munnen. Ved "petit mal"opplever vi gjerne at barnet blir fjern noen sekunder og ikke hører
etter når vi snakker til det.
Årsaken til epilepsi
- Hva er årsaken til epileptiske anfall?
- Når vi undersøker det epileptiske barnets hjerne, er det ikke alltid at man finner noen feil.
Hos 60% av barna er årsaken til epilepsien helt ukjent. Hos de resterende 40% finner vi at
epilepsien skyldes en påviselig hjerneskade som kan være forårsaket av noe som har skjedd
i svangerskapet, under fødselen eller senere. Av og til ser vi at hjernesvulster forårsaker
epilepsi, men dette er uhyre sjelden. Det hender også at epileptiske anfall utløses av feber,
infeksjoner eller stress. Både positivt og negativt stress kan i denne sammenhengen
forårsake et epileptisk anfall.
- Når bør foreldrene kontakte lege?
- Å diagnostisere og behandle epilepsi så tidlig som mulig er svært viktig av hensyn til barnets
helsemessige utvikling. Jo tidligere epilepsien blir oppdaget, desto større er sjansene for at
barnet får en god livskvalitet. Derfor bør man søke lege hvis man oppdager noe ved barnet
som avviker fra det normale. Blir barnet for eksempel lettere slitent enn før? "Faller det ut",
mister det bevisstheten , svarer det ikke på tiltale, gjør det "rare" ting, får det krampeanfall
eller faller det til bakken? Hvis barnet viser slike eller annen uforklarlig adferd, kan det være
tale om epilepsi. Da bør du kontakte en lege. Helst en barnelege, som kan stille en diagnose.
Legen vil da måle barnets EEG, det vil si den elektriske aktiviteten i hjernen for å se om den
er unormal. Dette er en god diagnostiseringsmetode. Legen vil også spørre om ting som
berører barnets sykehistorie og hvordan anfallene arter seg. Her er det viktig at foreldrene
kan gi en god beskrivelse. Det beste er om foreldrene får filmet barnet med et videokamera
mens det har anfall. Dette gjør det langt enklere å stille en riktig diagnose.
- Kan det bli tale om sykehusinnleggelse?
- Ja. Men dette er først og fremst aktuelt ved den vanskeligste formen for epilepsi. Vi regner
med at 20 prosent av de epileptiske barna har en slik epilepsi. Da kan de bli innlagt ved
Spesialsykehuset for epilepsi slik at man lettere får utredet sykdommen. En innleggelse kan
vare fra noen dager til fire uker, alt avhengig av hvor lang tid utredningen vil ta.
Behandling av epilepsi
I dag har man gode medisiner for epilepsi. Disse går under samlebetegnelsen
"anti-epileptika". Den medikamentelle behandlingen går vanligvis over to år med medisinering
to ganger om dagen. Medisinene som virker slik at de demper aktiviteten i hjernen, er svært
virkningsfulle, men kan også føre til tretthet . Av den grunn er det viktig å avpasse dosene slik
at man får best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. I enkelte tilfeller kan det også være
aktuelt å foreta hjerneoperasjoner. Epilepsi-kirurgien gir gode resultateter. Men dette gjelder
først og fremst ved fokal epilepsi hvor det området som opereres ikke har så stor betydning
for pasientens fungeringsevne (at det ikke påvirker hukommelsen, taleevnen og lignende).
Det er også viktig å presisere at enkelte epilepsityper ikke skal behandles.
- Er det noe foreldrene selv kan gjøre?
- Hvis barnet får anfall, må man for all del ikke putte noe i munnen på det. Da kan det ikke
kaste opp - hvis dette skulle være nødvendig. Pass også på at barnet ikke slår hodet sitt! Prat
rolig med det. Det er nemlig mulig for barnet å oppfatte enkelte ting - selv om det
tilsynelatende er bevisstløs. Barnet skal ikke ligge på ryggen, men legges over på siden til
anfallet er over. Det finnes i dag medisiner som gis som stikkpiller i endetarmsåpningen.
Disse kan bidra til å avbryte anfallet. Forhør deg med legen din om hvordan disse medisinene
skal brukes.
Det er svært viktig at barn med epilepsi alltid har en voksen med seg når de er i badekaret
eller bader i basseng eller i sjøen. Mister det bevisstheten da, kan det være fare for drukning.
Går barnet i barnehage eller på skolen, er det viktig at førskolelærer eller lærer informeres.
De bør få kjennskap til at barnet lider av epilepsi og hvordan de bør takle et eventuelt anfall.
Ellers er det viktig at barn med epilepsi får anledning til å leve så normalt som mulig. De bør
få være med på alt det de andre barna.
Til slutt vil jeg nevne at det finnes et eget pasientforbund for barn og voksne med epilepsi:
Norsk epilepsiforbund. Her kan man få god hjelp og komme i kontakt med andre som sliter
med de samme problemene.
Forbundet har sitt sekretariat i Oslo og har følgende adresse: Storgata 39. 0182 Oslo. Tlf:
22.20.60.21. Ta kontakt og få den informasjon som er nødvendig, råder overlege Anne- Sofie
Eriksson.
Intervjuer: Marianne Næss
Publisert: 2005
Kilde helsenytt.no
Epilepsi. Bare ordet får det til å grøsse nedover ryggen på mange mennesker. Vi tenker da
raskt på akutte anfall med kramper, rykninger og fråde rundt munnen. - Men et epilepsianfall
behøver ikke å arte seg så dramatisk, sier overlege Anne-Sofie Eriksson ved
Spesialsykehuset for epilepsi. - Ofte kan anfallene være nærmest "usynlige" for omgivelsene.
Det eneste man merker er kanskje at barnet blir litt "fjernt", at det ikke følger med og for
eksempel ikke svarer på tiltale.
Her i Norge regner vi med at det er omkring 4000 til 5.000 barn som lider av epilepsi. Hos
60% av disse finner man ingen årsak til sykdommen. Allikevel er det viktig at barnet får
komme så tidlig som mulig til behandling. Da er muligheten for full helbredelse svært god.
Hele 80% av de barna som har gjennomført to års medisinsk behandling, blir helt friske!
- Epilepsi er en forstyrrelse i hjernen som skjer helt uprovosert, sier overlege Anne-Sofie
Eriksson. - Dersom en person har hatt to slike uprovoserte anfall, snakker vi om epilepsi. Selv
om sykdommen er mest vanlig blant barn og unge, ser vi en ny topp etter pensjonsalderen.
Det er en tendens til at stadig flere eldre blir rammet. Det er også en arvelig komponent til
stede, men dette gjelder bare noen få prosent av tilfellene. For de aller fleste spiller arvelige
forhold ingen rolle. Heller ikke ser vi noen kjønnsforskjeller. Gutter og jenter har samme risiko
for å pådra seg sykdommen epilepsi.
- Hvordan merker man at barnet har epilepsi?
- Som regel debuterer epilepsien med et krampeanfall på natten mens barnet sover.
Foreldrene blir da naturligvis svært bekymret og kontakter som oftest en lege dagen etter.
Men epilepsi behøver ikke resultere i kramper. Sykdommen kan like gjerne arte seg på en
rekke andre forskjellige måter og varierer sterkt fra person til person. Typiske anfall kan være
tap av bevissthet, plutselige, uforklarlige fall, leppesmatting og fikling med klærne. Noen får
også hallusinasjoner, føler angst, opplever uvanlige lukter og har en ubehagelig følelse i
svelget og magen. Å falle på bakken er også en vanlig foreteelse ved enkelte former for
epilepsi. Men også her er det variasjoner. Mens noen faller stivt til bakken, synker andre slapt
ned. Det underlige er at noen barn selv ikke forstår at det har hatt et anfall. De merker ikke
noe til anfallet selv.
- Hvilke form for anfall du får, avhenger av hvor i hjernen epilepsien starter, sier Anne-Sofie
Eriksson. - Hvis den starter ett bestemt sted i hjernen, snakker vi om "fokal epilepsi" eller
"partiell epilepsi". Starter epilepsien derimot i hele hjernen samtidig, kaller vi den "generell
epilepsi". Disse to former for epilepsi er omtrent like utbredte - vi snakker om en 50/50 %
fordeling. Ved fokal epilepsi ser vi sjelden kramper. Barnet faller ikke, men kan virke noe
fjernt. Av og til kan det også rykke i armene eller i bena. Noen blir også forvirret, gjør "rare"
ting som de ikke husker etterpå. Mange klager over vondt i magen eller hodepine. Denne
form for anfall kan iblant gå over til å bli anfall av den generelle sorten. Da snakker vi om
sekundært generelt anfall.Er det snakk om generell epilepsi, kan anfallene bli mer dramatiske.
Dette gjelder særlig når det er tale om den type epilepsi vil kaller "grand mal". Det er ved slike
anfall at kan være vitne til at epileptikeren faller til bakken, rykker, rister og har fråde rundt
munnen. Ved "petit mal"opplever vi gjerne at barnet blir fjern noen sekunder og ikke hører
etter når vi snakker til det.
Årsaken til epilepsi
- Hva er årsaken til epileptiske anfall?
- Når vi undersøker det epileptiske barnets hjerne, er det ikke alltid at man finner noen feil.
Hos 60% av barna er årsaken til epilepsien helt ukjent. Hos de resterende 40% finner vi at
epilepsien skyldes en påviselig hjerneskade som kan være forårsaket av noe som har skjedd
i svangerskapet, under fødselen eller senere. Av og til ser vi at hjernesvulster forårsaker
epilepsi, men dette er uhyre sjelden. Det hender også at epileptiske anfall utløses av feber,
infeksjoner eller stress. Både positivt og negativt stress kan i denne sammenhengen
forårsake et epileptisk anfall.
- Når bør foreldrene kontakte lege?
- Å diagnostisere og behandle epilepsi så tidlig som mulig er svært viktig av hensyn til barnets
helsemessige utvikling. Jo tidligere epilepsien blir oppdaget, desto større er sjansene for at
barnet får en god livskvalitet. Derfor bør man søke lege hvis man oppdager noe ved barnet
som avviker fra det normale. Blir barnet for eksempel lettere slitent enn før? "Faller det ut",
mister det bevisstheten , svarer det ikke på tiltale, gjør det "rare" ting, får det krampeanfall
eller faller det til bakken? Hvis barnet viser slike eller annen uforklarlig adferd, kan det være
tale om epilepsi. Da bør du kontakte en lege. Helst en barnelege, som kan stille en diagnose.
Legen vil da måle barnets EEG, det vil si den elektriske aktiviteten i hjernen for å se om den
er unormal. Dette er en god diagnostiseringsmetode. Legen vil også spørre om ting som
berører barnets sykehistorie og hvordan anfallene arter seg. Her er det viktig at foreldrene
kan gi en god beskrivelse. Det beste er om foreldrene får filmet barnet med et videokamera
mens det har anfall. Dette gjør det langt enklere å stille en riktig diagnose.
- Kan det bli tale om sykehusinnleggelse?
- Ja. Men dette er først og fremst aktuelt ved den vanskeligste formen for epilepsi. Vi regner
med at 20 prosent av de epileptiske barna har en slik epilepsi. Da kan de bli innlagt ved
Spesialsykehuset for epilepsi slik at man lettere får utredet sykdommen. En innleggelse kan
vare fra noen dager til fire uker, alt avhengig av hvor lang tid utredningen vil ta.
Behandling av epilepsi
I dag har man gode medisiner for epilepsi. Disse går under samlebetegnelsen
"anti-epileptika". Den medikamentelle behandlingen går vanligvis over to år med medisinering
to ganger om dagen. Medisinene som virker slik at de demper aktiviteten i hjernen, er svært
virkningsfulle, men kan også føre til tretthet . Av den grunn er det viktig å avpasse dosene slik
at man får best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. I enkelte tilfeller kan det også være
aktuelt å foreta hjerneoperasjoner. Epilepsi-kirurgien gir gode resultateter. Men dette gjelder
først og fremst ved fokal epilepsi hvor det området som opereres ikke har så stor betydning
for pasientens fungeringsevne (at det ikke påvirker hukommelsen, taleevnen og lignende).
Det er også viktig å presisere at enkelte epilepsityper ikke skal behandles.
- Er det noe foreldrene selv kan gjøre?
- Hvis barnet får anfall, må man for all del ikke putte noe i munnen på det. Da kan det ikke
kaste opp - hvis dette skulle være nødvendig. Pass også på at barnet ikke slår hodet sitt! Prat
rolig med det. Det er nemlig mulig for barnet å oppfatte enkelte ting - selv om det
tilsynelatende er bevisstløs. Barnet skal ikke ligge på ryggen, men legges over på siden til
anfallet er over. Det finnes i dag medisiner som gis som stikkpiller i endetarmsåpningen.
Disse kan bidra til å avbryte anfallet. Forhør deg med legen din om hvordan disse medisinene
skal brukes.
Det er svært viktig at barn med epilepsi alltid har en voksen med seg når de er i badekaret
eller bader i basseng eller i sjøen. Mister det bevisstheten da, kan det være fare for drukning.
Går barnet i barnehage eller på skolen, er det viktig at førskolelærer eller lærer informeres.
De bør få kjennskap til at barnet lider av epilepsi og hvordan de bør takle et eventuelt anfall.
Ellers er det viktig at barn med epilepsi får anledning til å leve så normalt som mulig. De bør
få være med på alt det de andre barna.
Til slutt vil jeg nevne at det finnes et eget pasientforbund for barn og voksne med epilepsi:
Norsk epilepsiforbund. Her kan man få god hjelp og komme i kontakt med andre som sliter
med de samme problemene.
Forbundet har sitt sekretariat i Oslo og har følgende adresse: Storgata 39. 0182 Oslo. Tlf:
22.20.60.21. Ta kontakt og få den informasjon som er nødvendig, råder overlege Anne- Sofie
Eriksson.
Intervjuer: Marianne Næss
Publisert: 2005
Kilde helsenytt.no
| CP, fakta, Cerebral parese, handikap, epilepsi, prematur, barn med epilepsi, barn med cp, celebralparese, fakta om epilepsi, fakta om cp, cerebralparese, støtteordninger, rettigheter Celebral parese, epilepsi, prematur, fakta, Kamilla, for tidlig født, sliter, bevegelseshemmet, handicap, hjelpe midler |