| Morens abort kan gi hennes senere barn cerebral parese |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
Morens abort kan gi hennes senere barn
cerebral parese
Norsk abortpraksis kan hvert år gi ni nyfødte barn med
cerebral parese og gjøre at 36 premature barn dør i sitt
første leveår.
Av Jostein Sandsmark
Dette kan skje fordi barna fødes altfor tidlig, en mulig konsekvens av at
moren tidligere har vært gjennom en provosert abort.
Det er den kanadiske medisinske forskeren og livsverneren Brent Rooney
som er kommet frem til disse tallene på oppdrag fra Dagen.
Beregningene bygger på disse premissene, hentet fra verifisert forskning:
*Provosert abort gir økt risiko for skadet og svekket livmorhals,
underlivsbetennelse, depresjon og at livmoren vokser delvis fast i bukvegg
eller til tarm etter infeksjon og inngrep. Abort øker også sannsynligheten for
at kvinnen blir over 35 år før hun føder sitt første barn.
*Alle disse faktorene gjør at aborterende kvinner senere står i større fare for
å føde barn før 32. svangerskapsuke. En tysk studie av 1998 viser en
risikoøkning på 2,5 gang. I Danmark er risikoen regnet ut til å være to
ganger så stor for fødsler før 34. uke, ifølge en studie som omfattet 61.753
kvinner i 1999.
*Barn som fødes før 32. svangerskapsuke, har en betydelig større risiko for
å få hjerneskade enn hva fullbårne barn har. Skaden kan føre til cerebral
parese (CP), psykisk utviklingshemning eller død.
På grunnlag av ulike forskningsrapporter beregner Rooney så at det på
grunn av provoserte aborter i Norge:
*hvert år fødes 180 barn før 32. svangerskapsuke
*hvert år dør 36 premature barn i det første leveåret
*hvert år kommer til ni nyfødte barn med CP
*Ingen skriftlig info
Dette er altså tilfeller som kanskje ikke ville forekommet om norske kvinner
ikke hadde vært gjennom provoserte aborter før sine fødsler.
Faren for infeksjon ved tidligere aborter kan også resultere i at noen
fullbårne nyfødte får CP, men her gjøres det ingen anslag over hvor mange
barn dét kan ramme.
Abortsøkende kvinner i Norge blir ikke skriftlig informert om risikoen for
påfølgende for-tidlig-fødsler. I det informasjonsmateriell som
helsemyndighetene får delt ut til kvinnene som vil ha gjennomført et
svangerskapsavbrudd, heter det bare:
«Noen få kvinner får underlivsbetennelse etter inngrepet.» Og «et
abortinngrep gir en liten økt risiko for svekket livmorhals ved senere
graviditeter.»
Hva betyr den risikoen?
Men materiellet inneholder ingen advarsel om at svekket livmorhals kan føre
til prematur fødsel og er en risikofaktor for CP, slik legen Elliot Gersh har
skrevet i boken «Children with Cerebral Palsy» (1998). De norske
brosjyrene forteller heller ikke at underlivsbetennelse øker en slik risiko.
«Den legen kvinnen henvender seg til, har plikt til å gi informasjon om
hvordan abortinngrepet gjennomføres og om mulige komplikasjoner,» er hva
Helsedepartementet skriver i en av sine brosjyrer – og legger til:
«Når kvinnen skriver under på abortbegjæringen, må hun samtidig bekrefte
at hun har fått opplysninger om inngrepet og eventuelle komplikasjoner.»
Heller ikke skjemaet for abortbegjæring inneholder opplysninger om fare for
at senere barn kan bli født for tidlig og dermed få CP eller dø.
– Klar krenkelse
– Urovekkende, sier Rooney om den norske informasjonen.
– Når det ikke opplyses om den tilhørende risikoen for fremtidige premature
fødsler, er dette en klar krenkelse av pasientens rett til å gi et informert
samtykke, mener han.
Delstaten Texas i USA gjorde det i desember 2003 obligatorisk for
abortsøkende kvinner å motta informasjon om at senere fødsler kan gi barn
med CP.
– Kvinner som overveier en provosert abort, bør informeres om denne
potensielle risikoen ved påfølgende svangerskap. Og leger bør være klar
over et mulig behov for intensivert svangerskapspleie, fremholder den
kanadiske forskeren.
Langsiktige virkninger
Han mener at et informert samtykke til et valgfritt kirurgisk inngrep også må
innebære kunnskap om følgene det kan ha på lang sikt, ikke bare
informasjon om den umiddelbare risikoen.
– En kvinne som overveier en provosert abort, bør derfor kunne vente å bli
informert om potensielle effekter på sin fruktbarhet og på helsen til
fremtidige barn, samt på sin egen fremtidige helse. En økt risiko for å
bære frem et barn rammet av en alvorlig funksjonshemning som CP, kan
komme til å påvirke hennes valg, mener Rooney – som arbeider for
Reduce Preterm Risk Coalition (Koalisjonen for en redusert risiko for
tidligfødsler).
Kilde Dagen.no
cerebral parese
Norsk abortpraksis kan hvert år gi ni nyfødte barn med
cerebral parese og gjøre at 36 premature barn dør i sitt
første leveår.
Av Jostein Sandsmark
Dette kan skje fordi barna fødes altfor tidlig, en mulig konsekvens av at
moren tidligere har vært gjennom en provosert abort.
Det er den kanadiske medisinske forskeren og livsverneren Brent Rooney
som er kommet frem til disse tallene på oppdrag fra Dagen.
Beregningene bygger på disse premissene, hentet fra verifisert forskning:
*Provosert abort gir økt risiko for skadet og svekket livmorhals,
underlivsbetennelse, depresjon og at livmoren vokser delvis fast i bukvegg
eller til tarm etter infeksjon og inngrep. Abort øker også sannsynligheten for
at kvinnen blir over 35 år før hun føder sitt første barn.
*Alle disse faktorene gjør at aborterende kvinner senere står i større fare for
å føde barn før 32. svangerskapsuke. En tysk studie av 1998 viser en
risikoøkning på 2,5 gang. I Danmark er risikoen regnet ut til å være to
ganger så stor for fødsler før 34. uke, ifølge en studie som omfattet 61.753
kvinner i 1999.
*Barn som fødes før 32. svangerskapsuke, har en betydelig større risiko for
å få hjerneskade enn hva fullbårne barn har. Skaden kan føre til cerebral
parese (CP), psykisk utviklingshemning eller død.
På grunnlag av ulike forskningsrapporter beregner Rooney så at det på
grunn av provoserte aborter i Norge:
*hvert år fødes 180 barn før 32. svangerskapsuke
*hvert år dør 36 premature barn i det første leveåret
*hvert år kommer til ni nyfødte barn med CP
*Ingen skriftlig info
Dette er altså tilfeller som kanskje ikke ville forekommet om norske kvinner
ikke hadde vært gjennom provoserte aborter før sine fødsler.
Faren for infeksjon ved tidligere aborter kan også resultere i at noen
fullbårne nyfødte får CP, men her gjøres det ingen anslag over hvor mange
barn dét kan ramme.
Abortsøkende kvinner i Norge blir ikke skriftlig informert om risikoen for
påfølgende for-tidlig-fødsler. I det informasjonsmateriell som
helsemyndighetene får delt ut til kvinnene som vil ha gjennomført et
svangerskapsavbrudd, heter det bare:
«Noen få kvinner får underlivsbetennelse etter inngrepet.» Og «et
abortinngrep gir en liten økt risiko for svekket livmorhals ved senere
graviditeter.»
Hva betyr den risikoen?
Men materiellet inneholder ingen advarsel om at svekket livmorhals kan føre
til prematur fødsel og er en risikofaktor for CP, slik legen Elliot Gersh har
skrevet i boken «Children with Cerebral Palsy» (1998). De norske
brosjyrene forteller heller ikke at underlivsbetennelse øker en slik risiko.
«Den legen kvinnen henvender seg til, har plikt til å gi informasjon om
hvordan abortinngrepet gjennomføres og om mulige komplikasjoner,» er hva
Helsedepartementet skriver i en av sine brosjyrer – og legger til:
«Når kvinnen skriver under på abortbegjæringen, må hun samtidig bekrefte
at hun har fått opplysninger om inngrepet og eventuelle komplikasjoner.»
Heller ikke skjemaet for abortbegjæring inneholder opplysninger om fare for
at senere barn kan bli født for tidlig og dermed få CP eller dø.
– Klar krenkelse
– Urovekkende, sier Rooney om den norske informasjonen.
– Når det ikke opplyses om den tilhørende risikoen for fremtidige premature
fødsler, er dette en klar krenkelse av pasientens rett til å gi et informert
samtykke, mener han.
Delstaten Texas i USA gjorde det i desember 2003 obligatorisk for
abortsøkende kvinner å motta informasjon om at senere fødsler kan gi barn
med CP.
– Kvinner som overveier en provosert abort, bør informeres om denne
potensielle risikoen ved påfølgende svangerskap. Og leger bør være klar
over et mulig behov for intensivert svangerskapspleie, fremholder den
kanadiske forskeren.
Langsiktige virkninger
Han mener at et informert samtykke til et valgfritt kirurgisk inngrep også må
innebære kunnskap om følgene det kan ha på lang sikt, ikke bare
informasjon om den umiddelbare risikoen.
– En kvinne som overveier en provosert abort, bør derfor kunne vente å bli
informert om potensielle effekter på sin fruktbarhet og på helsen til
fremtidige barn, samt på sin egen fremtidige helse. En økt risiko for å
bære frem et barn rammet av en alvorlig funksjonshemning som CP, kan
komme til å påvirke hennes valg, mener Rooney – som arbeider for
Reduce Preterm Risk Coalition (Koalisjonen for en redusert risiko for
tidligfødsler).
Kilde Dagen.no
| CP, fakta, Cerebral parese, handikap, epilepsi, prematur, barn med epilepsi, barn med cp, celebralparese, fakta om epilepsi, fakta om cp, cerebralparese, støtteordninger, rettigheter Celebral parese, epilepsi, prematur, fakta, Kamilla, for tidlig født, sliter, bevegelseshemmet, handicap, hjelpe midler |
MANGELFULL ADVARSEL: I informasjonsmateriellet til norske
abortsøkende opplyses det ikke at «underlivsbetennelse» og en
«svekket livmorhals» senere kan føre til prematur fødsel – og
dermed er en risikofaktor for cerebral parese, psykisk
utviklingshemning og død hos fremtidige barn.
Foto: Jostein H. Sandsmark
abortsøkende opplyses det ikke at «underlivsbetennelse» og en
«svekket livmorhals» senere kan føre til prematur fødsel – og
dermed er en risikofaktor for cerebral parese, psykisk
utviklingshemning og død hos fremtidige barn.
Foto: Jostein H. Sandsmark