Jeg fikk en tøff start på livet med 4. grads hjerneblødning på venstreside, jeg fikk diagnosen cerebral parese allerede som 1/2 år gammel. Jeg lærte meg ikke å krabbe, men lærte meg en rompeaking som var like rask som krabbing. Jeg begynte først som 2 1/2åring å gå med gåvogn og gikk helt alene da jeg var 3år. Jeg hadde store spise vansker i det første året, så jeg fikk spesial melk med mye næring i. Det viste seg at sitte stilling var viktig under spising slik at jeg fikk en spesial stol, da løsnet spise problemene ganske fort. Det er mange kontroller på helse stasjon og sykehus, og det er opprettet en ansvarsgruppe runt meg som skal ta seg av mine behov. I ansvars gruppen sitter helsesøster, fysioterapaut, spesial pedagog, PP tjenesten, barnehagen og mine foreldre. Som 4 åring fikk jeg mit første epileptiske annfall, mine foreldre trodde først det var feber kramper og ringte etter sykebil. Da jeg kom på sykehuset fikk vi vite at det var et meget kraftig anfall, så jeg lå i lett narkose i over et døgn. Vi ble på sykehuset i 2 1/2 uke, for tilvending av medisiner. Jeg har hatt 3 anfall hittil og anfallene har vært svakere og svakere. |
| Mitt liv med CP og epilepsi |