| Cerebral Parese Av Doktor Online |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
| Cerebral parese Skrevet av: Gunnar Oftedal, barnelege Sykdom: latinsk-gresk betegnelse cerebral parese. Publikumsbetegnelse: cerebral parese (direkte oversatt: hjernelammelse). Årsaker: Det dreier seg om en hjerneskade som oppstår i fosterlivet, under fødselen eller i de første leveår, og som rammer de deler av hjernen som styrer bevegelsene. Den vanligste årsaken er en skade i løpet av svangerskapet uten at vi idag vet hvorfor dette skjer. En nesten like vanlig årsak er en skade som skjer pga. for tidlig fødsel, idet nær halvparten av cerebral parese-barna er født for tidlig og har hatt behov for respiratorbehandling i nyfødtperioden. Hos ca. 10% av cp-barna er hjerneskaden oppstått i forbindelse med en hard fødsel med for lite surstofftilførsel. Forekomst: De siste 10-årene har hyppigheten av cerebral parese vært konstant, mellom 1,2 og 2 per tusen fødte. Sykdomsmekanisme: Cerebral parese kan være av forskjellig type og styrke avhengig av skadens omfang og lokalisasjon. Store hjerneskader gir alvorlig funksjonshemning, ofte kombinert med epilepsi og psykisk utviklingshemning. Alle grader av handicap forekommer, fra alvorlige til barn som er motorisk klosset, og som ikke skiller seg særlig fra andre barn. Symptomer: Alle barn med cerebral parese vil ha en forsinket motorisk utvikling allerede i første leveår. Hvilke symptomer på cerebral parese som etter hvert vil dominere, avhenger av hvor i hjernen skaden er lokalisert, og hvor omfattende den er. Den vanligste formen er den spastiske typen. Dersom en hjernehalvdel er rammet, vil den motsatte kroppshalvdel være affisert, og vi kaller det en spastisk hemiplegi. Når begge sider er rammet, kaller vi det en spastisk diplegi, eller ved de alvorligste former spastisk quadriplegi. Mer uvanlige typer av cerebral parese er den som er preget av ufrivillige bevegelser, og en type som først og fremst er preget av dårlig balanse. Når barnet begynner å utvikle ferdigheter i løpet av første leveår, begynner mistanken å om at noe er galt å melde seg, men først mellom ett og to års alder vil symptomene på cerebral parese være tydelige. Ved spastisitet er musklene for stive og bevegelsen langsom og dårlig koordinert. En spastisk hemiplegi vil først og fremst vise seg i hånden/armen ved at funksjonen er svakere på den affiserte siden og håndgrepet mer umodent. En spatisk diplegi vil vise seg ved stivhet i begge bena, særlig tydelig over hofteleddene, og ved at barnet står på tå fra første stund. Hva kan du gjøre selv: En hjerneskade vil i starten ofte gi svært små symptomer. Først utover i første leveår begynner uroen for at noe er galt å komme. Til å begynne med er det få symptomer som likner cerebral parese, og fagfolk vil ofte være i tvil. Denne symptomfattige perioden er spesielt vanskelig for foreldrene fordi de ofte er alene med sin mistanke. Det beste du kan gjøre er å få barnet undersøkt på helsestasjonen og få det henvist til fysioterapeut eller barnelege for en mer omfattende vurdering. Når søke lege: Når du er bekymret og redd for at barnets utvikling er forsinket. Hva kan legen gjøre: Det er ofte vanskelig å stille riktig diagnose i første leveår, og selv ved ett års alder er det mulig å ta feil. Der hvor legen er i tvil, er det viktig å gjenta undersøkelsen flere ganger med måneders mellomrom før den endelige konklusjon. Ofte kan man påvise skade ved CT eller MR av hodet, men ved disse testene er det umulig å si hvor omfattende skaden kommer til å bli. Billedfremstilling av hjernen kan gi god oversikt over skaden men forteller lite eller ingenting om hvilke ressurser som finnes i de deler av hjernen som ikke er skadet, og om hvilke reparasjonsprosesser som er mulig. Legens oppgave er i første omgang å stille diagnosen og å vurdere hvor omfattende skaden er. Dessuten må legen ta standpunkt til om det er andre spesielle problemer, f.eks. epilepsi eller psykisk utviklingshemning, og gi en medisinsk vurdering av disse. Senere må legen følge opp utviklingen og vurdere hvilke medisinske tiltak som til enhver tid er nødvendige. Behandling og bivirkninger: Et hovedpoeng ved cerebral parese er at det etableres et nært samarbeide mellom alle som har et ansvar i forhold til barnet. Dette nås best ved opprettelsen av en ansvarsgruppe. Behandlingen er i første omgang fysioterapeutisk og rettet mot den forsinkede motoriske utviklingen. Hvilke øvelser som er aktuelle, må vurderes individuelt. Det finnes en rekke fysioterapeutiske systemer som er utviklet spesielt for barn med cerebral parese. Hver metode har sine tilhengere, men etter min vurdering er det ikke mulig å vise at en behandling har bedre resultater enn en annen. Det er mulig at intensiteten i stimuleringen betyr noe for resultatet, men likevel er det slik at man ikke kommer lenger enn hjerneskaden tillater. Selv intensiv fysioterapibehandling kan ikke alltid hindre utviklng av spastisitet og spastiske feilstillinger. I løpet av småbarns- og skolebarnsalder vil mange med spastisk cerebral parese få feilstillinger og feilbelastninger av ett eller flere ledd. Behandling med botulinumtoxin kan redusere spastisiteten og hindre utvikling av feilstilling, men ortopediske inngrep blir ofte nødvendig. Forløp: Forløpet avhenger av hjerneskadens omfang og kan vanskelig vurderes før i løpet av småbarnsalderen. Det er ikke bare graden av cerebral parese som er avgjørende for utviklingen, like meget tale- og språkfunksjon og intellektuell utvikling. Komplikasjoner: De viktigste er epilepsi og psykisk utviklingshemning. Hos noen barn med alvorlig cerebral parese kan det være store spisevansker fordi svelgrefleksen er skadet. Hva kan du gjøre selv - forebyggende: Forsøk å komme i kontakt med andre foreldre som har barn med liknende problemer. Det er viktig å ikke stå alene. Publisert: 2000.09.21 14:01 Kilde: DoktorOnline.no |
| CP, fakta, Cerebral parese, handikap, epilepsi, prematur, barn med epilepsi, barn med cp, celebralparese, fakta om epilepsi, fakta om cp, cerebralparese, støtteordninger, rettigheter Celebral parese, epilepsi, prematur, fakta, Kamilla, for tidlig født, sliter, bevegelseshemmet, handicap, hjelpe midler |