| Informasjon om Botox- og håndkirurgisk behandling |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
| Informasjon om Botox- og håndkirurgisk behandling Spastisk cerebral parese kan føre til nedsatt funksjon og feilstillinger i arm og hånd. Det spastiske mønsteret vanskeliggjør funksjonell bruk av hånden. Behandling har tidligere vært konservativ med trening og stimulering av finmotoriske aktiviteter og ortosebehandling. Siden 1996 har Barnenevrologisk seksjon hatt et tilbud om Botox- og håndkirurgisk behandling til barn og unge med spastisk cerebral parese.Vurdering av håndfunksjon på Barnenevrologisk seksjon, Berg gård Barnenevrolog, ergoterapeut og fysioterapeut gjør sammen en undersøkelse av barnet i løpet av 1-2 dager. For å få et bilde av når og i hvilke aktiviterer barnet benytter hånden, undersøkes spontan bruk av hånden, funksjonelle bevegelser, grepsfunksjon og spastisitet. Det gjøres videoopptak av barnet i aktivitet. Jevnlig har vi håndklinikk hvor vi vurderer barn sammen med håndkirurg. På bakgrunn av vurderingene anbefales tiltak som kan være Botoxbehandling eller håndkirurgi. Det tilstrebes å gi informasjon med en realistisk målsetting for tiltaket. Hva er Botox? Botulinum toksinet type A (Botox) er et spasmedempende medikament som injiseres direkte inn i spastisk muskulatur og blokkerer den økte impulsoverføringen fra nerve til muskel. Botox reduserer spastisiteten lokalt i den muskelen der injeksjonen blir satt. Effekt av injeksjonen sees etter ca. 2 uker, maks effekt etter 6-8 uker, før den gradvis avtar fra 3-6 måneder. Når muskelen er avslappet, blir det mulig å tøye og bruke den i funksjonelle aktiviteter. Muskelen får mulighet til en bedre lengdevekst og på den måten forebygges feilstillinger p.g. a. forkortet muskulatur. Hvis Botoxbehandling anbefales, settes Botox som injeksjon i aktuell muskulatur etter at barnet har fått lokalbedøvelse i kremform (Emlakrem) smurt på huden og beroligende medisin (Stesolid el.Dormicum). Bivirkninger; Det er rapportert få bivirkninger utover litt ømhet i injisert muskulatur og rødme i huden der injeksjonen er satt, vanligvis med en varighet inntil 4 timer etter injeksjonen. Kontraindikasjoner; Ved generell blødningstendens er behandlingen ikke tilrådelig. Hva er håndkirurgi? De vanligste operasjonene er muskel- og seneforlengelser, senetransposisjoner (forflytning) og rerouting (ny bane) av muskelen. For eksempel for å bedre supinasjonen utføres transposisjon eller rerouting av muskelen som pronerer underarm. For å få tommel ut av vola, gjøres en rerouting av den lange tommelstrekker. Ved disse inngrepene tilføres kraft til muskulatur som mangler styrke og de biomekaniske forhold endres. På denne måten kan man styrke svak muskulatur. Botox reduserer spastisiteten for en begrenset periode, mens kirurgi gir varige endringer. Hvis kirurgi anbefales, søkes barnet innlagt Rikshospitalet for operasjon. Ventetid er 3-6 måneder. 2-3 dager etter operasjonen sendes barnet hjem og får gips i 4-6 uker. Etter gipsfjerning innlegges barnet på Barnenevrologisk seksjon til 1-2 ukers treningsopphold. Deretter overføres treningen til lokal ergo- og fysioterapeut. Ergo- og fysioterapi Botoxbehandling og håndkirurgisk behandling forutsetter intensivert trening hos ergoterapeut og fysioterapeut på hjemstedet i perioden etter injeksjon og kirurgi; dvs. de tre første måneder etter injeksjonen og 6 måneder etter kirurgi. Det overordnede mål er at barnet selv velger å anvende den affiserte hånd i to- håndsaktiviteter. Se egen brosjyre for ideer til trening og aktiviteter. Ortoser Ortose er en del av behandlingen etter Botoxinjeksjon og håndkirurgi.Hensikten med ortose kan være å opprettholde bevegelsesutslaget som er oppnådd ved kirurgi eller Botox, dessuten kan hensikten være å gi underarm og hånd en funksjonell utgangstilling for grep og aktiviteter. Kontroller Etter Botoxinjeksjon og håndkirurgisk behandling innkalles barnet til kontroll på BNS for å vurdere effekt og videre tiltak Ideer til trening og aktiviteter etter Botox og håndkirurgisk behandling Det er viktig å intensivere ergo- og fysioterapi i perioden etter Botoxinjeksjon og håndkirurgi; dvs. de tre første måneder etter injeksjonen og 6 måneder etter kirurgi. Det overordnede mål er at barnet selv velger å anvende den affiserte hånden i to- håndsaktiviteter. I treningen vektlegges å integrere hånden/armen i et symmetrisk bevegelsesmønster, bevisstgjøre og motivere barnet til to-håndsbruk. Det bør legges til rette for at barnet skal ta hånden i bruk i naturlige, motiverende to- håndsaktiviteter. Trening av grip/slipp i funksjonell utgangstilling og trening av koordinasjon og presisjon er viktig. Etter Botox-injeksjon er det viktig å tilrettelegge for aktiviteter som bidrar til at barnet utnytter og tar i bruk muskulatur etter at spastisiteten er redusert, og trener spesifikk "styrketrening" av antagonist og samspill av agonist og antagonist i funksjonelle mønstre. Etter kirurgi bør man være bevisst på å tilrettelegge aktiviteter slik at de fremmer ønskede bevegelser. En skal "overdrive" bruken av nyervervede bevegelser og disse bevegelsene skal dominere aktivitetene. For et barn med hemiplegi er det generelt følgende bevegelser som skal vektlegges: For hver aktivitet er det viktig å tenke gjennom om barnet benytter hånden i de bevegelser som er beskrevet ovenfor. Idéer til aktiviteter Treningsforslagene er ideer som den enkelte terapeut kan videreføre ut fra sine egne ideer og i samarbeid med barnet. Forslag: Trening i ADL aktiviteter/situasjoner Prøv å innarbeide to-håndsbruk i: Ortose Ortose er en del av behandlingen etter Botoxinjesering og kirurgi. Ortosen skal benyttes frem til kontroll. Natt/hvileortose: Ergoterapeut lager en dorsovolar hvileortose eller supinasjonsortose i neopren. Hensikten med denne ortosen er å opprettholde bevegelsesutslaget som er oppnådd ved kirurgi eller Botox. Aktivitetsortose: Ergoterapeut lager ved behov en aktivitetsortose i neopren. Ortosen er en håndleddsstøtte med en supinasjonstropp. Hensikten med en aktivitetsortose er å gi underarm og hånd en funksjonell utgangstilling for grep og aktiviteter. CI – terapi (Constraint induced therapy) CI terapi baseres på at "ikke bruk" av den affiserte hånd, er en lært mekanisme "learned nonuse"(Taub & Wolf 1997). Taubs hypotese er at en skal bryte den negative læringsspiralen. Ved tvungen bruk av den affiserte hånden i aktivitet, vil man kunne bryte denne mekanismen og lære den affiserte hånden å brukes. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette en ’stiv vott’ på den dominante hånden og derved kan barnet foretrekke å benytte den hemiplegiske hånden. CI-terapi forutsetter motiverte barn, foreldre og terapeuter. Det er ennå usikkert hvor mye av dagen som ’votten’ må benyttes, og hvor lange treningsperioder som er nødvendig. 3 små studier av barn med CP viste store forbedringer i håndfunksjon med CI- terapi. Barna benyttet "votten" fra 6 timer daglig til 90% av våken tid i tre uker. (Crocker et al 1997. DeLuca et al 2001, Echols et al 2001). |
| CP, fakta, Cerebral parese, handikap, epilepsi, prematur, barn med epilepsi, barn med cp, celebralparese, fakta om epilepsi, fakta om cp, cerebralparese, støtteordninger, rettigheter Celebral parese, epilepsi, prematur, fakta, Kamilla, for tidlig født, sliter, bevegelseshemmet, handicap, hjelpe midler |
Av/påkledning : Hold i bukselinning, fest grepet og dra i T-skjorte.
Dusj/bad : Prøv å få med hånden i innsåping av håret/kroppen.
Spisesituasjonen : Hold i brødskiven ved påsmøring, hold i kniv/gaffel. Noen barn
innfører faste rutiner i treningsperioden med å spise en frukt,
rosiner o.l. med den opererte hånden.
Dusj/bad : Prøv å få med hånden i innsåping av håret/kroppen.
Spisesituasjonen : Hold i brødskiven ved påsmøring, hold i kniv/gaffel. Noen barn
innfører faste rutiner i treningsperioden med å spise en frukt,
rosiner o.l. med den opererte hånden.
| * ekstensjon av albu * supinasjon av underarm * dorsalfleksjon av håndledd * radialdeviasjon av håndledd * ekstensjon/abduksjon av tommel * opposisjon av tommel |
* Sykle, trille trillebår og dukkevogn. Eventuelt sette en trepinne på styret for at
barnet skal benytte et vertikalt tverrgrep
* Huske, med mosegummi rundt tau/kjetting for å bedre grepet
* Bowling, scoop, innebandy
* Ballaktiviteter og aktiviteter med ball og ballong i ulike størrelser.
* Kaste ball i basket-kurv
* Slå med "balltre" i plast på ballonger i snor fra taket
* Bruk et kosteskaft. Lek vektløfter eller klatre oppover med vekselvis
høyre/venstre hånd på kosteskaft.
* Tre kuler, papp sylindere og lignende på tau i ulike tykkelser.
* Tegne på tavle/ark på veggen, feste plastleker med borrelås
* Fingermaling, stofftrykk
* Spille solitærspill, bondesjakk og ludo med store klosser/brikker, bytte klosser
med ertepose eller svamp
* Lego, duplo, mekano; skru sammen leker som bil, tog og lignende
* Lete etter leker i eske med ris, kastanjenøtter, eller lignende
* Vannslange, spyle med affisert hånd
* Basseng aktiviteter/svømming
* Ridning
* Ski med skøytestav
barnet skal benytte et vertikalt tverrgrep
* Huske, med mosegummi rundt tau/kjetting for å bedre grepet
* Bowling, scoop, innebandy
* Ballaktiviteter og aktiviteter med ball og ballong i ulike størrelser.
* Kaste ball i basket-kurv
* Slå med "balltre" i plast på ballonger i snor fra taket
* Bruk et kosteskaft. Lek vektløfter eller klatre oppover med vekselvis
høyre/venstre hånd på kosteskaft.
* Tre kuler, papp sylindere og lignende på tau i ulike tykkelser.
* Tegne på tavle/ark på veggen, feste plastleker med borrelås
* Fingermaling, stofftrykk
* Spille solitærspill, bondesjakk og ludo med store klosser/brikker, bytte klosser
med ertepose eller svamp
* Lego, duplo, mekano; skru sammen leker som bil, tog og lignende
* Lete etter leker i eske med ris, kastanjenøtter, eller lignende
* Vannslange, spyle med affisert hånd
* Basseng aktiviteter/svømming
* Ridning
* Ski med skøytestav