§ 6-3. Grunnstønad

Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte,
har nødvendige ekstrautgifter
a)        til drift av tekniske hjelpemidler
b)        til transport, herunder drift av medlemmets bil
c)        til hold av førerhund
d)        til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon.
e)        ved bruk av proteser, støttebandasje o.l.
f)        på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett
for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig
anerkjent i medisinsk praksis.
g)        som følge av slitasje på klær og sengetøy.

Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad.

Det er et vilkår for rett til grunnstønad at de ekstrautgiftene som er nevnt i første
ledd, minst svarer til laveste sats. Stønad etter høyere sats gis dersom
ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen.

Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for rett til
stønad er oppfylt før fylte 70 år.

Endret ved lover 22 des 1999 nr. 108 (i kraft 1 jan 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller,
søknader fremmet før 1 jan 2000 vil bli behandlet etter gamle regler), 15 juni 2001 nr. 90, 20 des
2002 nr. 111.